Feed on
Posts
Comments

Spørsmålet vi stiller oss i dag: hvor skal idretten få penger til å overleve fra? En smal idrett som roing har uten tvil sine økonomiske bekymringer og det er mange som er engstelige for fremtiden ettersom den økonomiske stillingen er alt annet enn god. Dette gjelder naturligvis ikke bare roing, men også andre mindre idrettsgrener. Det har vært mye i mediene nå om idrettsprofiler som inngår samarbeid med aktører fra utlandet som fungerer som direkte konkurrenter mot Norsk Tipping, og dette har det selvsagt blitt ramaskrik om.

Vi kan her trekke fram navn som Cathrine Larsåsen som et godt eksempel, men hun ble etter kort tid tvunget til å oppgi sin avtale med et utenlandsk selskap, og sist ute er oppstyret rundt montérytteren Malin Berås. Hovedproblemstillingen er kort og godt at dette er utøvere som verken gjennom grastrotandelen og andre støtteordninger/stipendordninger ikke har muligheten til å satse ettersom den økonomiske støtten er minimal. Så det betimelige spørsmålet er derfor om man burde tillate slike aktører å støtte norske profiler eller ikke. Slik situasjonen er i dag er det liten tvil om at dette foreløpig ligger litt inn i fremtiden, men over tid vet man jo naturligvis aldri hva som kan skje. I mellomtiden sliter de små idrettene med dårlig økonomi og dette igjen vil føre til dårlig rekruttering ettersom utstyr og tilbud følgelig vil holde et lavt nivå.

Er det slik vi vil ha det i det moderne Norge? Debatten er vanskelig, men allikevel veldig viktig å ta.